Rødt, hvitt og blått

Visste du at det norske flagget kunne sett slik ut?

Etter at vi fikk egen grunnlov i 1814, begynte den norske nasjonalfølelsen å vokse stadig mer, og flere og flere tok til orde for at det var behov for et eget flagg. Den første løsningen etter 1814 var å bruke det danske flagget med norsk riksvåpen i øvre hjørne nærmest stangen, slik som dette:

Det kom inn noen anonyme forslag til et helt nytt norsk flagg (som det grønne over her), men det skulle enda gå noen år før tiden var moden.

Kampanjen for et eget norsk flagg begynte for alvor i 1820, da Gabriel Kielland (jepp, dikterens oldefar) tok initiativet til en underskriftskampanje for et flagg som kunne være vårt eget. Etter hvert som det ble skriverier i avisene, kom det inn mange ulike forslag og til slutt fikk en offisiell komité i oppgave å gå gjennom dem.

Her er noen av forslagene som kom inn:

Tja, dette minner meg igrunnen om Frankrike?

Eller hva med dette? Litt kjedelig, og veldig likt det nord-irske, eller det engelske, kanskje?

Hmm, sort og rødt, med den norske riksløven. Ser litt anarkistisk ut, spør du meg.

Eller hva med dette, fra Niels Aall, bror til Jacob?




Tja, artig, minner litt om et visst OL-kostyme, kanskje? Mon tro om tegneren stakk til Den dominikanske republikk da han ble avvist?



Vinneren ble til slutt et flagg foreslått av stortingsrepresentant Fredrik Meltzer. Den 17. mai 1821 oversendte Stortinget et vedtak til kongen, og dette er det norske flagget slik vi kjenner det i dag.

Rødt, hvitt og blått var kjent som frihetens farger, og brukt av kjente liberale stater som for eksempel Frankrike og USA, og ved å velge disse fargene signaliserte man hvilke land man ville assosiere seg med.

I tillegg kunne det røde og hvite representere unionen med Danmark, mens blåfargen samtidig refererte til unionen med Sverige. Så helt selvstendige var vi nå ikke. Og det skulle enda gå nesten hundre år før vi var kvitt ulike former for sildesalater og unionsflagg, og det norske flagget kunne vaie i vinden.

Men flagget er ikke så verst fint, så helt borte var han ikke, den gode Meltzer: