Sånn går det når man ikke lærer å fly før snøen kommer...
Bildeserie i Oppland Arbeiderblad her.
ps: det gikk bra, de er nå flyttet til den litt større Einafjorden, hvor det ikke legger seg is på ganske lenge ennå.
Hilde Sofies verden
Velkommen til min verden. Den er min. Bare min. Men du kan sniktitte.
20.11.12
21.10.12
Storfint besøk
I tjernet like ved oss er det et svanepar, og i år fikk de hele sju - 7! - unger. En dag tidligere i høst fikk vi besøk av dem for første gang - siden den tid har de vært innom både titt og ofte:
Nysgjerrige små fjærkledte vesener!
Buktafestivalen 2012
Bedre seint enn aldri, er det noe som heter. Her er noen glimt fra årets festival: Bukta i Tromsø.
(grunnen til at det ble tatt så få bilder var at det regnet nesten hele tida, og jeg var mest opptatt av å holde varmen)
The Real McKenzies - sekkepipe-punk fra Canada.
Våte og kalde, men like blide!
Working class heroes - ryddehjelp på festival må ha ordentlige jakker, må vite.
(grunnen til at det ble tatt så få bilder var at det regnet nesten hele tida, og jeg var mest opptatt av å holde varmen)
The Real McKenzies - sekkepipe-punk fra Canada.
Våte og kalde, men like blide!
Working class heroes - ryddehjelp på festival må ha ordentlige jakker, må vite.
1.3.12
Den skogkledde øya
Madeira er portugisisk for "tømmer", så direkte oversatt kan øynavnet bety den skogkledde øya.
Frodig var den i alle fall - selv om vi besøkte den midtvinters.
Her er noen glimt fra en veldig fin juleferie (bedre seint enn aldri!). Klikk på bildene for større versjon.
Artige paradisfuglblomster nikket mot oss fra hvert et hjørne. Jeg fikk kjøpt meg med en liten frøpose hjem også, så får vi se om de vil vokse på Toten!

Her er hotellet vårt - sett fra sjøen. Vårt rom er oppe mot hjørnet til venstre, bak.

Og rett som det var kjørte det et piratskip forbi!

Overalt hvor det kan dyrkes noe på øya, så lages det små åkre. Bananer er et viktig eksportprodukt, og frukten blir servert i alle mulige sammenhenger, blant annet til fisk. Jeg testet, og det var faktisk godt.

Her er et eksempel på at man dyrker der det dyrkes kan. Streken i fjellveggen er en heis som går ned til et lite gårdsbruk og gjestegård. Eneste måten å komme seg dit på er via båt - eller heis.

En tur ut for å lete etter delfiner ble det selvsagt tid til. Siden det var vinter mens vi var der, så stoppet vi ikke for å bade - selv om jeg tror temperaturen hadde matchet en god norsk forsommer.

Fine!

Delfinene vi så var små flekkdelfiner (Atlantic spotted dolphin/Stenella Frontalis).

Havnen i Funchal, øyas hovestad, på vei tilbake etter delfinkikking.

Og her er Funchal by night. Det er ikke så lett å se her, men hele byen var full av julebelysning. Veldig fint!

Her er Hilde Sofie foran et av juletrærne som var satt opp overalt - store og små. Fint, men de kunne spart seg for den evinnelige julemusikken som ble spilt overalt i tillegg. Litt overkill?

Hotellet vi bodde på var veldig fint, et av de fineste jeg har bodd på så langt, faktisk. Nesten over vår stand, men pytt! Hver dag fikk jeg pannekaker til frokost - etterfulgt av et glass sprudlevann eller hvitvin. Jepp - til frokost! Og det helt uten at det bar preg av å være noe sjøslag. Nei gitt, her var det dannede mennesker må vite, som vet å nyte sitt glass champagne uten å ta av. Men siste dagen måtte vi teste ut å få servert frokost på rommet. Det var heller ikke så verst!

Og så gikk solen ned over den grønne øya utenfor Afrika, og vi vendte nesene mot det kalde nord igjen, med kofferten full av søt og god madeiravin.

Frodig var den i alle fall - selv om vi besøkte den midtvinters.
Her er noen glimt fra en veldig fin juleferie (bedre seint enn aldri!). Klikk på bildene for større versjon.
Artige paradisfuglblomster nikket mot oss fra hvert et hjørne. Jeg fikk kjøpt meg med en liten frøpose hjem også, så får vi se om de vil vokse på Toten!
Her er hotellet vårt - sett fra sjøen. Vårt rom er oppe mot hjørnet til venstre, bak.
Og rett som det var kjørte det et piratskip forbi!
Overalt hvor det kan dyrkes noe på øya, så lages det små åkre. Bananer er et viktig eksportprodukt, og frukten blir servert i alle mulige sammenhenger, blant annet til fisk. Jeg testet, og det var faktisk godt.
Her er et eksempel på at man dyrker der det dyrkes kan. Streken i fjellveggen er en heis som går ned til et lite gårdsbruk og gjestegård. Eneste måten å komme seg dit på er via båt - eller heis.
En tur ut for å lete etter delfiner ble det selvsagt tid til. Siden det var vinter mens vi var der, så stoppet vi ikke for å bade - selv om jeg tror temperaturen hadde matchet en god norsk forsommer.
Fine!

Delfinene vi så var små flekkdelfiner (Atlantic spotted dolphin/Stenella Frontalis).
Havnen i Funchal, øyas hovestad, på vei tilbake etter delfinkikking.
Og her er Funchal by night. Det er ikke så lett å se her, men hele byen var full av julebelysning. Veldig fint!

Her er Hilde Sofie foran et av juletrærne som var satt opp overalt - store og små. Fint, men de kunne spart seg for den evinnelige julemusikken som ble spilt overalt i tillegg. Litt overkill?
Hotellet vi bodde på var veldig fint, et av de fineste jeg har bodd på så langt, faktisk. Nesten over vår stand, men pytt! Hver dag fikk jeg pannekaker til frokost - etterfulgt av et glass sprudlevann eller hvitvin. Jepp - til frokost! Og det helt uten at det bar preg av å være noe sjøslag. Nei gitt, her var det dannede mennesker må vite, som vet å nyte sitt glass champagne uten å ta av. Men siste dagen måtte vi teste ut å få servert frokost på rommet. Det var heller ikke så verst!
Og så gikk solen ned over den grønne øya utenfor Afrika, og vi vendte nesene mot det kalde nord igjen, med kofferten full av søt og god madeiravin.
6.12.11
Feliz Natal!
I år skal Hilde Sofie tilbringe romjulen i sydligere strøk, nærmere bestemt Madeira, den lille portugisiske øya utforbi kysten av Afrika.
Der skal det sløves langs denne bassengkanten:

Og gås på oppdagelsesferd i denne byen:

Kanskje sjekke ut et marked eller to:

...og helt sikkert smake på madeiravin:

Men selv om det ikke er så mye snø der, så sparer ikke øyboerne på julepynten:

Der skal det sløves langs denne bassengkanten:

Og gås på oppdagelsesferd i denne byen:

Kanskje sjekke ut et marked eller to:

...og helt sikkert smake på madeiravin:

Men selv om det ikke er så mye snø der, så sparer ikke øyboerne på julepynten:

20.11.11
Blogg vs Facebook
Det finnes en ny tidsregning: før og etter Facebook. Tryneboka, Fjesboka, Fjaseboka (kjært barn har mange navn) har etter hvert tatt over for mange andre former for kommunikasjon, og spesielt går det kanskje ut over bloggen, i hvert fall for min del.For hvorfor trenger man oppdatere bloggen sin, når man uansett har fomidlet mesteparten via statusoppdateringer, "liker", kommentarer og arrangementer på Facebook?
Et godt argument er å slippe å drukne i massene. Det skjer litt for mye på Facebook nå om dagen (eventuelt har jeg bare blitt gammel - og det er vel store muligheter for at det er en årsak), og å rope ut et eller annet der betyr ikke dermed at alle dine "venner" der inne faktisk leser det du skriver.
Det føles roligere å lese blogger. Det er ingen som stadig roper nye ting til deg fra sidelinja, og du slipper å se totalt irrelevante kommentarer fra folk du ikke kjenner.
Så jeg holder fortsatt en knapp på bloggen, jeg. Selv om jeg har blitt *ekstremt* dårlig til å oppdatere den.
28.9.11
Årets hyttetur

For femte året på rad (eller, for mitt vedkommende var det fjerde, men ingen av oss husker at jeg ikke var med første året) var det igjen klart for Mat- og Vinreisen.
Fem jenter, ca et halvt tonn mat og snop, nok flasker vin og masse godt humør.
Det er det som skal til for en knallhelg på ei hytte utenfor Kristiansand!
Her er noen glimt fra årets tur:
Det hele startet med en svært innbringende sopptur

Soppen fikk bli tilbehør til ytrefilet fra en slakter i Kvinesdal:

Fast lørdagslunsj på hytta - Irish coffee (evt. Irish Chocolate for de kresne) og nystekte sjokoladeboller!

Nytes best under et ullpledd

Cava gjør seg også godt under ullpleddet!

Takk til Katrine for bildene!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
