Vi prøver oss på litt latin i dag.
Vitis Vinifeira, også kjent som vindrue.
Vitis Vinifeira, også kjent som vindrue.
En vindrue har noen likhetstrekk med de druene som er vanlige å spise. De er blå eller grønne, de er runde og de vokser i klaser. Men der stopper også likheten. Vindruer er mindre, har tykkere og seigere skall, og mye større steiner.
Det er tusenvis forskjellige druetyper i Vitis Vinifera familien, hvorav ca. 5000 har fått egne navn. Av disse igjen er det ca. 50 arter som brukes i vin, men bare litt over 20 er vanlige. Riesling, Chardonnay, Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Merlot er noen av navnene....
Hvis en drue skal være brukbar til vinproduksjon må den innholde mye sukker, og spesielt glukose og fruktose, som omdannes til alkohol i gjæringsprosessen. Druen må innholde de riktige syrene, for eksempel vinsyre og eplesyre. Og druen må innholde fargestoffer, tanniner (garvestoff), mineraler og aromastoffer.
Druens innhold av disse stoffene bestemmes av druerase, jordsmonn og mengden sol, varme, og nedbør. Derfor er det også stor forskjell på viner, ut fra hvilket land de kommer fra, og om det har vært en varm og tørr sommer, eller kjøligere og våt sommer. Og ikke minst hva slags jord vinstokken vokser i.
I helgen var Hilde Sofie så heldig å få smake på fire tyske hvite viner, billige var de ikke, men jammen var de gode!
To av dem var fra samme produsent (Dönnhoff), de var laget på samme druetype (Riesling), og de var av samme årgang (2007, en svært god årgang ifølge ekspertene). Men de var fra to ulike vinmarker (Dellchen og Felsenberg).
Altså tenker man at de burde smake ganske likt. Men dengang ei.
Min venn som hadde med seg disse vinene hadde selvsagt en baktanke med det hele, nemlig å se om vi kjente forskjell på de to vinene som de aller, aller fleste ville tenke var den samme.
Og Hilde Sofie kjente forskjell. Ganske stor også. Den ene smakte klart og tydelig frukt, blant annet fersken. Den andre smakte mineralsk, og ifølge vineksperten blant oss var det fordi jordsmonnet på den vinmarken var av en annen type enn den første vinen.
Snodige greier. Men moro.
Så nå har Hilde Sofie gått amok i Vinmonopolets bestillingsliste, og om et par uker kommer det sju flasker hvit og rosévin til Raufoss. Bare sånn at man er klar for sommeren, liksom.
Det er tusenvis forskjellige druetyper i Vitis Vinifera familien, hvorav ca. 5000 har fått egne navn. Av disse igjen er det ca. 50 arter som brukes i vin, men bare litt over 20 er vanlige. Riesling, Chardonnay, Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Merlot er noen av navnene....
Hvis en drue skal være brukbar til vinproduksjon må den innholde mye sukker, og spesielt glukose og fruktose, som omdannes til alkohol i gjæringsprosessen. Druen må innholde de riktige syrene, for eksempel vinsyre og eplesyre. Og druen må innholde fargestoffer, tanniner (garvestoff), mineraler og aromastoffer.
Druens innhold av disse stoffene bestemmes av druerase, jordsmonn og mengden sol, varme, og nedbør. Derfor er det også stor forskjell på viner, ut fra hvilket land de kommer fra, og om det har vært en varm og tørr sommer, eller kjøligere og våt sommer. Og ikke minst hva slags jord vinstokken vokser i.
I helgen var Hilde Sofie så heldig å få smake på fire tyske hvite viner, billige var de ikke, men jammen var de gode!
To av dem var fra samme produsent (Dönnhoff), de var laget på samme druetype (Riesling), og de var av samme årgang (2007, en svært god årgang ifølge ekspertene). Men de var fra to ulike vinmarker (Dellchen og Felsenberg).
Altså tenker man at de burde smake ganske likt. Men dengang ei.
Min venn som hadde med seg disse vinene hadde selvsagt en baktanke med det hele, nemlig å se om vi kjente forskjell på de to vinene som de aller, aller fleste ville tenke var den samme.
Og Hilde Sofie kjente forskjell. Ganske stor også. Den ene smakte klart og tydelig frukt, blant annet fersken. Den andre smakte mineralsk, og ifølge vineksperten blant oss var det fordi jordsmonnet på den vinmarken var av en annen type enn den første vinen.
Snodige greier. Men moro.
Så nå har Hilde Sofie gått amok i Vinmonopolets bestillingsliste, og om et par uker kommer det sju flasker hvit og rosévin til Raufoss. Bare sånn at man er klar for sommeren, liksom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar