I år, som i 2008 (og 2006, 2004 og 2003...) har Hilde Sofie vært på European Social Forum. Forrige gang var vi i Malmö, og i år var vi i Istanbul. Her er noen glimt:
Chico Whitaker er en av heltene i de sosiale forumene. Brasiliansk aktivist, født i 1931, og fortsatt svært oppegående og skarp i talen. Han levde i eksil i Frankrike og Chile i flere år, siden han var i opposisjon til det daværende regimet i Brasil. En tøff mann.
Under et ESF må det jo demonstreres litt. Også i Istanbul. Her ser vi italienske fagforeningsfolk.
Og tyrkiske fagforeningsfolk.
Jeg møtte en svensk kompis, og han hadde med seg ballonger fra restelageret etter forrige ESF, i Malmö. Så vi blåste ballonger til den store gullmedalje.
De grønnkledde belgierne var på plass i år også.
Og Benedikte hadde pyntet ryggen sin.
Så dukket denne gjengen opp...
...og da kom også politiet. For det var nemlig kurdere. Og de er ikke mye verdt i Tyrkia.
...politiet passet også godt på disse søte damene. De er enker eller mødre etter kurdere som har blitt drept i fengsel eller husarrest, eller bare "forsvunnet". De gikk der så fredelig og bar bilder av sine menn og sønner, mens en altfor lang og ekkel rekke av politimenn fulgte etter. Sterkt syn.
Mer om kurderne senere.
Heldigvis var det noen som spredte litt glede i demonstrasjonstoget også, som denne fine rosa damen.
Og som vanlig var alle enige om at det hadde vært en fin tur. Om enn litt for varm.
Chico Whitaker er en av heltene i de sosiale forumene. Brasiliansk aktivist, født i 1931, og fortsatt svært oppegående og skarp i talen. Han levde i eksil i Frankrike og Chile i flere år, siden han var i opposisjon til det daværende regimet i Brasil. En tøff mann.
Under et ESF må det jo demonstreres litt. Også i Istanbul. Her ser vi italienske fagforeningsfolk.
Og tyrkiske fagforeningsfolk.
Jeg møtte en svensk kompis, og han hadde med seg ballonger fra restelageret etter forrige ESF, i Malmö. Så vi blåste ballonger til den store gullmedalje.
De grønnkledde belgierne var på plass i år også.
Og Benedikte hadde pyntet ryggen sin.
Så dukket denne gjengen opp...
...og da kom også politiet. For det var nemlig kurdere. Og de er ikke mye verdt i Tyrkia.
...politiet passet også godt på disse søte damene. De er enker eller mødre etter kurdere som har blitt drept i fengsel eller husarrest, eller bare "forsvunnet". De gikk der så fredelig og bar bilder av sine menn og sønner, mens en altfor lang og ekkel rekke av politimenn fulgte etter. Sterkt syn.Mer om kurderne senere.
Heldigvis var det noen som spredte litt glede i demonstrasjonstoget også, som denne fine rosa damen.Og som vanlig var alle enige om at det hadde vært en fin tur. Om enn litt for varm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar