Tuppen og Lillemor

....eller Gerd-Liv og Ingunn....

Jeg kjenner ingen av damene.
Jeg vekslet noen ord med Gerd-Liv en gang for noen år siden, men jeg tviler på at hun i det hele tatt vet om at jeg er ansatt som deltids LO-medarbeider på Blindern. Ingunn har jeg aldri sett, annet enn i avisene den siste uka, selvfølgelig.
Det har vært mange kommentarer og meninger om hvorfor Ingunn har gått så hardt ut, og hvorfor Gerd-Liv har reagert som hun har gjort. Det får så være - det er tydelig at det er mer enn en side av denne saken (og sannsynligvis mer enn to parter, hvis mine ukvalifiserte gjetninger er riktige). Men det står utenfor enhver tvil at endel skor seg på at Gerd-Liv ligger nede. Dette er muligheten til å få henne ut av Arbeiderpartiets sentralstyre, og ikke minst: hindre at hun blir leder av APs valgkomite.

Jeg er blant dem som er skeptiske til et sterkt fagligpolitisk samarbeid mellom LO og AP, men måten det nå blir behandlet på er ikke bra.
Gerd-Liv har fortsatt en enorm støtte både blant ansatte, tillitsvalgte og medlemmer i fagbevegelsen. Også hos meg. Det skal mer enn et underlig oppsigelsesbrev i VG til for at jeg skal ønske meg en ny LO-leder. Og prøv ikke å få meg til å tro at oppsigelsesbrevet ikke var ment å skade LO. Så dum går det ikke an å bli, å tro at norske medier og LOs fiender ikke ville bruke denne saken for å kaste et grelt lys på den største arbeidstakerorganisasjonen i landet. Så hvis Ingunn Yssen virkelig hadde ment at hun ikke ville LO noe vondt, burde hun ikke gjort dette. Noen sa en gang at hvis Gerd-Liv kunne skrudd tiden tilbake, ville hun nok håndtert saken annerledes. Hvis jeg kunne skrudd tiden tilbake, synes jeg kanskje at jobben som internasjonal sekretær burde gått til noen andre... Men det er min personlige mening.