
I fjor kom jeg over denne boken i en bokhandel, og jeg kunne ikke gå forbi. Så Mats Eric Nilssons "Den hemmelige kokken" ble med meg hjem.
Visste du at grønnfargen i pistasj-isen kommer fra spinat? Eller at det vi tror er vanilje egentlig er råttent tømmer? Det visste ikke forfatteren heller før han begynte å stille spørsmål ved det han puttet i munnen. Og alt startet med at han leste varedeklarasjonen på en pistasj-is han spiste i ferien sin.
Det ble starten på hans undersøkelser om det enorme jukset i både nasjonal og internasjonal matindustri. Juksing med smaksforsterkere, konserveringsmidler og andre e-stoffer, forskjellige lands lovgivninger og hvordan industriell mat blir til.
Etter å ha lest boken satt jeg igjen med en følelse av at det ikke finnes noenting jeg kan spise - ihvertfall ikke hvis det skal være ekte mat. Veldig mye av det vi spiser til daglig er fullt av juks - for at produsentene skal få mest mulig inntjening for det de produserer.
Visste du for eksempel at innholdsfortegnelser alltid skal stå i vekt-rekkefølge, altså at det matvaren inneholder mest av, skal stå først? Les bak på fløte-isen neste gang du skal ha is til dessert. Der står sannsynligvis vann som hovedingrediens. Når ble fløte-is laget med vann som viktigste ingrediens?
Det er ikke så lett å unngå alt av halv- og helfabrikata - og det er kanskje ikke målet heller. Men å være mer bevisst hva man putter i munnen er nå uansett en fordel. For min del har boken ført til at jeg har begynt å bake brød - brød som faktisk er grove, og som metter skikkelig på to skiver. Så får resten komme etterhvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar