Arbeidsplassen er også kjent som "kontoret", for andre også "Storgata 32", for ikke å glemme det svært passende "sentralt". Her kan du finne litt skriverier fra Lilleputtene, som utgjør den yngre delen av bevegelsen jeg jobber i. Jeg er så heldig å ha kontor innforbi de nevnte Puttene, noe som medfører både gleder og frustrasjoner i hverdagen. En typisk glede er å få hyggelige kommentarer halvveis slengt inn gjennom døra. En typisk frustrasjon er å måtte leve med til tider eksepsjonelt slitsom musikk (ja, jeg er minst 50 år gammel iblant, og liker ikke høy musikk når jeg skal jobbe, sorry). Men dette er de glade ungdommer veldig klar over, og veier det opp med de nevnte hyggelige kommentarene, litt snop i ny og ne, stadige unnskyldninger for at de sikkert er slitsomme - og ikke minst julekort. Hvem kan vel forholde seg irritert over en lengre periode da...
Det øvrige fellesskapet består av et til tider svært høyt antall nordlendinger, som på toppen av det hele rotter seg sammen og skriver et språk de påstår jeg skal kunne bare fordi jeg er vokst opp på bygda - men jeg holder hodet høyt hevet og fortsetter med mitt ganske så konservative bokmål. Nesten så jeg lurer på å begynne å skrive "efter", bare for å være vrang.
(Her kan det for ordens skyld legges til at Hilde Sofie insisterer på å motta alle offentlige dokumenter på dette nevnte minoritetsskriftspråket - bare fordi hun kan. "Sjølvmelding" lyder jo triveligere enn "selvangivelse", gjør det ikke?)
Kontoret har for øvrig også et unormalt høyt antall Melodi Grand Prix-fans (ingen arbeidsplass jeg har vært på tidligere har vært sånn), og jeg ser med gru på våren - det er allerede nok russisk-norsk felespill på radioen fra før av...
Vi har en av Norges fremste tegneserieeksperter nedover i korridoren, for ikke å snakke om at vi huser kommunister, sjokoladeelskere, o-løpere og ikke minst: vaskeekte aktivister. Det sikkert mulig å være alt dette på en gang også - men det kreves ikke ved ansettelse (foreløpig).
Tilsammen utgjør denne brokete forsamlingen mennesker altså "kontoret", eller "sentralt", som vi liker å kalle oss når vi sender det glade budskap ut til titusenvis av ivrige fotsoldater over det ganske land. Men det er en trivelig gjeng, da - nynorsk, nordlandsdialekt og Grand Prix til tross. Riktig så trivelig.

Her kan man se to av kontorets iherdige sjeler. Siden de ser så fornøyde ut, antar jeg det er innmeldinger de sitter med. Eller utmeldinger av typen Vidar Kleppe. Eller kanskje det er landsmøtepapirer, det kan ofte skape stor begeistring blant ansatte.
3 kommentarer:
Du skriver kjempebra!
Klem fra Meta.
Hehe, dette fikk meg til å savne "kontoret":)
Du må komme innom iblant, vet du :) Kakaomaskina funker enda!
Legg inn en kommentar