Idag snublet jeg over denne siden på Wikipedia, og jeg ble selvsagt sulten med en gang.
De første ukene i Mexico var helt forferdelige, og jeg var sulten hele tida. Jeg likte jo ikke bønner. Det sier seg selv at det er et stort problem i Mexico.... Men når man får servert bønner til hvert måltid, så venner man seg til det, og lærer seg å like det. Så den siste kvelden i landsbyen, kjente jeg at det var litt trist å tenke på at jeg nok aldri mer vil å oppleve å sitte i et røykfylt og mørkt lite kjøkkenhus, med en skål varme bønner, ristede tortillas og søt maiskaffe eller sitronte.
Men la meg ikke romantisere all maten de serverer... Surnet atole (maisdrikk) var ikke akkurat julaften. Heller ikke griseføtter, og hva er det med all den korianderen de skal ha oppi alt?
Men nystekte tortillas til suppe eller mole (Mexicos nasjonalrett, tilberedes på ulikt vis, men inneholder alltid chili og sjokolade), varm ris-atole (ris, rismel, vann, sukker og kanel) eller arroz con leche (ris med melk - ligner risgrøt) til kvelds, søte tamales ("mais-komper") som mellommåltid, pozole (finmalt maismasse blandet med vann, tilsatt salt eller sukker) når man har gått langt og er uttørret og sliten.......mmmmmmmm!
Rykende ferske tortillas
Koking av tamales - de er pakket inn i maisblader, og de grønne bladene kokes med for smakens skyld
Lite vet disse om skjebnen som venter dem....
Ingen induksjonsovn her!
Chili. Mengder med chili.
Frijoles colorados - fargede bønner
Quadrados - firkantede bananer. Smakte alltid forskjellig, favoritten var de som smakte kiwi. Jepp, kiwi!
De første ukene i Mexico var helt forferdelige, og jeg var sulten hele tida. Jeg likte jo ikke bønner. Det sier seg selv at det er et stort problem i Mexico.... Men når man får servert bønner til hvert måltid, så venner man seg til det, og lærer seg å like det. Så den siste kvelden i landsbyen, kjente jeg at det var litt trist å tenke på at jeg nok aldri mer vil å oppleve å sitte i et røykfylt og mørkt lite kjøkkenhus, med en skål varme bønner, ristede tortillas og søt maiskaffe eller sitronte.
Men la meg ikke romantisere all maten de serverer... Surnet atole (maisdrikk) var ikke akkurat julaften. Heller ikke griseføtter, og hva er det med all den korianderen de skal ha oppi alt?
Men nystekte tortillas til suppe eller mole (Mexicos nasjonalrett, tilberedes på ulikt vis, men inneholder alltid chili og sjokolade), varm ris-atole (ris, rismel, vann, sukker og kanel) eller arroz con leche (ris med melk - ligner risgrøt) til kvelds, søte tamales ("mais-komper") som mellommåltid, pozole (finmalt maismasse blandet med vann, tilsatt salt eller sukker) når man har gått langt og er uttørret og sliten.......mmmmmmmm!
Rykende ferske tortillas
Koking av tamales - de er pakket inn i maisblader, og de grønne bladene kokes med for smakens skyld
Lite vet disse om skjebnen som venter dem....
Ingen induksjonsovn her!
Chili. Mengder med chili.
Frijoles colorados - fargede bønner
Quadrados - firkantede bananer. Smakte alltid forskjellig, favoritten var de som smakte kiwi. Jepp, kiwi!
2 kommentarer:
Mexico! Fikk akkurat et innfall om å reaktivere bloggen min og da kom jeg på at du også har en blogg. Foreløpig har nostalgien bare ført til at jeg har lagt inn en del bilder, men det kan jo tenkes at jeg blir litt gira.
Fire år sida nå! Es increíble, no?
Jeg vet - det er jo LENGE siden nå, helt utrolig så fort det har gått!
Moro at du reaktiverer, jeg har et forsett om å bli flinkere her i år - denne Fjesboka tar jo all tida istedet, og det er ganske teit...!
Legg inn en kommentar