Jeg har vært dommer igjen. En streng en. Sammen med seks andre dommere, tre lekfolk og tre fagdommere i Borgarting, forkastet jeg en ankesak fra en som mente han hadde fått for streng dom av Oslo tingrett. Han mente han skulle hatt større "rabatt" fordi han hadde tilstått til slutt. Han ble tatt på fersken med bilen full av narkotika.
Dessverre var han litt for treg med tilståelsen sin, og to stykker til ble urettmessig varetektsfengslet i flere måneder på grunn av ham. Det er ganske alvorlig det, og vi fant at det faktisk var skjerpende. I tillegg prøvde forsvareren seg med å fremstille ham som et offer for økonomiproblemer, kyniske bakmenn og med psykiske problemer på grunn av fengselets grusomheter. Det siste kan jeg forsåvidt være med på - det er ikke bra å sitte i fengsel, men det er nå en gang slik det er i denne verden når man gjør ulovlige ting: man blir buret inne...
Høyesterett har i en tidligere dom fastslått at i narkotikasaker skal ikke retten ta noe særlig hensyn til hverken at den tiltalte angrer, gråter eller kommer med andre personlige betroelser - til det er forbrytelsen av en slik art at det ikke går, sier de Høye herrer. Og det må Lagretten faktisk forholde seg til i sin vurdering.
I avhørene ble han spurt om navn på bakmenn og mottakere av stoffet han smuglet, men han "ville ikke blande flere inn", svarte han på det. Det betyr at han heller ikke har bidratt til å avsløre flere ledd i noe som jo er organisert kriminalitet. Da kan man ikke vente at man får rabatt.
Nuvel, det hele endte altså med at anken ble forkastet, og tingrettens dom ble stående, så han har fortsatt et par år igjen innefor murene - og det hele for å ha forsøkt å innføre 26 kilo hasj til landet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar