De mystiske fra Fjerde

Ikke fjerde etasje. Ikke fjerde rekke heller. Den Fjerde Internasjonalen er det jeg mener.

Etter å ha fulgt de forberedende møtene til European Social Forum (ESF) 2008 siden i våres begynner jeg å se at der er noen bare delvis synlige allianser ute og går blant deltagerne. Sophie, Pierre, Mariangela, Raffaella, Anders og Christophe har nemlig noe til felles ut over det at de vanligvis alltid er enige. De er medlemmer av den Fjerde Internasjonalen. Noen av dem er høytstående medlemmer også, med stor innflytelse ut over egen organisasjon. Den Fjerde Internasjonalen ble i sin tid startet av Leon Trotskij, da han og hans tilhengere og venner så seg lei på Kominterns hyllest av Stalin og hans demokratiske sentralisme. I Norge har den Fjerde aldri helt fått den store utbredelsen, men de er større i andre deler av Europa. Den Fjerde Internasjonalen er ikke et parti i seg selv men en sammenslutning av nasjonale partier. Det er forsåvidt ikke noe galt med organisasjonen, jeg kan til og med være enig med dem på mange områder. Men det er noe med måten de jobber på. Litt i det skjulte, man blir aldri helt klok på strukturene, og de man møter i ESF-prosessen representerer aldri den Fjerde. Selvfølgelig ikke. Politiske partier er jo ikke lov i ESF.

Men Sophie, Piero og de andre representerer hendig nok en fagforening, miljøorganisasjon eller noe sånt i tillegg, og da får de jo komme på møtene. Og så er de "tilfeldigvis" med i samme internasjonale sammenslutning også, gitt. For en partiløs skandinav kan det fortone seg ganske kaotisk og uforståelig på disse møtene. For ikke å snakke om udemokratisk. Mye snakking i gangene, og tydelige skiller mellom hvem som er "inne" og hvem som er "ute". Men noe er i ferd med å skje. For første gang har folka fra den Fjerde gitt fra seg mye av kontrollen. Til Norden. Til folk som ikke synes det er greit at halve debatten tas utenfor møtesalen. Til folk som ikke er interessert i at alt skal gjøres som det alltid har blitt gjort, bare fordi "noen" mener det. Så på møtet i Stockholm forrige helg, med blant andre undertegnede som møteleder, var Piero og vennene hans plutselig bare deltagere på lik linje med alle andre. Det var ikke de som ledet an denne gangen. Det er bra for demokratiet. Og det er bra for ESF. Kanskje det også er bra for den Fjerde Internasjonalen?