"Her i Portveien 2 vil vi bygge og bo......"
Jeg har vokst opp med Portveien 2 på Barne-tv, og det lille røde huset med hvite vinduskarmer var nok for mange barn på åttitallet selve symbolet på idyll. Portveien 2 finnes faktisk i virkeligheten. Like ved Bjølsen i Oslo. Og ikke nok med det: det går an å bo i et sånt lite hus!
Hilde Sofie har oppdaget kolonihagene, en artig etterlevning fra tidligere tider. I Norge dukket de første kolonihagene opp i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet, da kommunen la ut små jordstykker til leie på Rodeløkka (byens gamle søppelfylling). Man måtte søke kommunen om å få leie og tildelingen skjedde etter en sosial profil. Hagestykkene var først og fremst ment for barnerike familier i trange byleiligheter som trengte både "ekstra mat og lys og luft". Og fortsatt har kolonihagene en sosial profil. For det første fastsettes prisene av kolonihagestyrene. Det finnes en topptakst for hagestykkene og hyttene (ligger for tiden på drøye 200 000, men de fleste selges for under hundre Lapper), og det er ikke mulig å selge sin del av kolonihagen privat. Den som selger sin hytte må gjøre dette til hagens lokale styre. Dette styret forholder seg deretter til ventelistene hvor interesserte kan ha stått i flere år. En slik modell for kjøp og salg hindrer budrunder som driver prisene opp, og forhindrer at det betales penger "under bordet". Hurra! Det er faktisk mulig å drive kjøp og salg uten at markedskreftene skal råde!
Man kan bo i kolonihagen fra 1. april til 1. oktober, og i flere av Oslohagene forventes det faktisk at man gjør nettopp det, for at det skal være en levende og grønn lunge i byen. De fleste hyttene har innlagt både strøm og vann, vaskemaskin og dusjer finnes i et felles hus. Tenk å få bo sånn, midt i Oslo! Vil flytte. Nå. Hm. Sette meg på venteliste først, så kanskje jeg får en innen jeg fyller 35...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar