Til minne om Mohamed

I helgen har jeg vært hjemme på Vegårshei. Det betyr å ikke helt få med seg nyheter. I formiddag fortalte pappa om han som ble tatt på E18 igår med et lik i bagasjerommet. Vi snakket litt om hvor absurd det er at slikt skjer i Norge, og så var vi ferdige med saken. Først da jeg kom tilbake til Oslo istad gikk det opp for meg at jeg kjente han som lå i bagasjerommet...

Første gang jeg traff Mohamed var tidlig i 2002, på et eller annet ungdomskurs med LO. Mohamed var kjempekul, han skapte liv rundt seg og var en spilloppmaker uten sidestykke. Gulltanna hans kunne sees på lang avstand, for han smilte alltid. Han sa sjelden nei til en fest, men var også av dem som møtte opp når seriøse ting skulle diskuteres. Jobben han la ned for LO-ungdommen var enorm. Stor og viktig var også innsatsen hans mot rasisme og for ungdommer på Stovner, hvor han lenge jobbet som danselærer og ungdomsleder. Takket være Mohamed hadde LO Oslo i flere år på rad en kjempesuksess med 1 mai-konsert i Spikersuppa. LO hadde en ungdomssekretær som visste å få med seg unge tillitsvalgte på Sommerpatrulje og kurs, og han var nok en av grunnene til at jeg ble dratt med. For dét vil jeg alltid huske ham. Og for gulltanna. Og for den gangen han med skrekk i stemmen, under en lunsj på en ungdomskonferanse i Trondheim, spør: "Er denne skinken laget av svinekjøtt? Og jeg som har spist den i mange år!" (Mohamed var ikke den mest praktiserende muslimen jeg har møtt) Og jeg vil huske den gangen alle ungdommene på et ungdomskurs på Sørmarka, etter å ha måttet delta i en noe kjølig konkurranse i snøen, bar Mohamed og kollegaen Olav utenfor og lagde snømenn av dem. Og jeg - og mange med meg - vil huske ham som en fantastisk bra mann. For det var han.